Nesten 200m2 galleri, veldig pent rom, med masse mennesker like utenfor døren. Med hjelp fra ektefellen hengte jeg opp 55 bilder, og det ble veldig bra! Nå håper jeg flest mulig ser utstillingen. En utstilling er jo en slags forestilling, og skjer bare en gang.
Bedre i virkeligheten
Her forklarer jeg hvordan jeg med størst mulig presisjon prøver å male noe jeg ikke vet hva er
Det er en dårlig ide å beskrive billedkunst med ord. Hvorfor skulle man da lage bilder og ikke ord? Men her har jeg satt sammen alle assosiasjoner jeg har hatt i hodet under arbeidet med dette utstillingsprosjektet til - ja hva da? Et dikt kanskje, som du setter sammen selv?
I dag har vi begynt å montere utstillingen.
Bekymringen over om jeg kan fylle hele lokalet i Lørenskog Kunstforening tok slutt da jeg plasserte "malerier" i en modell av lokalet. Det ble ikke nok plass!
Og her kan man ta en "virtual tour" i utstillingen. Mye moro med 1:20!. Så var det å male ferdig de siste bildene.
Siden jeg har fått mer plass, og har 2 ganske store lerreter, har jeg begynt på to nye malerier. hvordan vil det gå? Det finner du ut når du kommer på utatillingsåpning i Lørenskog Kunstforening 30. mai kl 13.00. Her er foreløpig en skisse:
Siste nyhet er at min medutstiller i Lørenskog Kunstforening er blitt syk, og jeg skal fylle hele lokalet. Du store. Først fikk jeg panikk, men nå ser jeg at det ikke er noe problem. Jeg bare kjøper en bredere pensel og maler litt flere bilder. Bare tulla. Jeg er seriøs og har flere bilder enn jeg trodde. Og jeg kjøper en bred pensel. Her har jeg laget en modell av lokalet. Flott lokale!
Oslo Open, som foregår nå førstkommende helg, 18. og 19. april, er en flott anledning til å stikke innom Volum Atelierfellsskap, og oppleve kunst av Camilla Luihn, Marisa Ferreira, John K Raustein, Line With, Anna Talbot og Vigdis Storsveen.
Det blir åpne atelierer fra kl 12 til 18 begge dager, salg av forfriskninger, og barneverksteder for dem som har med seg familien.
Så vi håper at flest mulig av dere vil legge turen innom Volum Atelierfellesskap i Sinsenveien 4 og bli kjent med oss!
Her i mitt rom kommer jeg til å vise malerier underveis mot en urstilling, eksempler på sandblåst glass og andre kunstteknikker som egner seg i arkitektur.
Dessuten holder jeg og assistent Anna en workshop for barn hvor de kan lage sin egen mekaniske robot.
Velkommen!
Fra mitt atelier akkurat nå.
Forskrekket robot
Et medium for kolorister og andre sanselige dyr
I forrige nummer av Sirkel kom jeg inn på kaseintempera under mine undersøkelser og forsøk i emulsjoner som bindemiddel i maleri. Jeg syntes kasein for ordens skyld burde være med, som eksempel på enda et organisk protein som kan forene olje og vann og binde pigmenter. Men jeg behandlet emnet litt som en særhet av mest interesse for nerder og andre med spesialinteresse for gamle teknikker og / eller organisk kjemi. Dessuten ble utforskingen hindret av at jeg ikke kunne få kjøpt borax noen steder, og ble nødt til å prøve å erstatte det med bakepulver. Interessant, men ikke helt tifredsstillende!
Men som det ofte skjer når man graver seg ned i et emne, det dukker snart opp en person som vet noe annet om det samme. Jeg kom i kontakt med Tone Foss, biolog og maler, og hun hadde interessant informasjon å bidra med. Tone pleide å male i olje inntil hun oppdaget kaseintemperaens muligheter for en kolorist. Siden har tubene med oljemaling stort sett ligget urørt. I sine malerier gjør hun bruk av kaseintemperaens helt egne egenskaper og muligheter for å lasere og dekke etter behov.
Og ikke minst: hun visste hvor borax var fritt tilgjengelig for en billig penge og no questions asked! Hos K.A. Rasmussen i Tordenskjoldsgate handler de med materialer og kjemikalier for gullsmeder, og solgte meg uten videre en svær boks borax, mer en jeg noen gang kommer til å bruke opp. Eller hvem vet? Iallefall trengtes det bare 20 gram av stoffet for å forvandle grynete, fjøsluktende kaseinoppløsning til et luktfritt, transparent, seigt og smidig stoff.
Vi lever åpenbart i et magisk univers, om enn ikke på den måten som de overtroiske ser det!
For de som kan lese slikt har jeg fått en kjemiker til å skrive ut reaksjonen her:
(kommer senere, eller avsnittet kan utelates)
Etter å ha prøvd ut mitt nye bindmiddel med pigmenter på preparert papir, ble jeg overbevist om at dette stoffet hadde uovertufne egenskaper for en maler. Alt kommer jo an på hva du er ute etter, selvsagt. Men er du ute etter å stemme farger mot hverandre på en flate, og hvis du liker å omgås pigmentene direkte, bør kaseintemperaen gis et forsøk. Hva meg angår, har jeg iallefall funnet noe jeg har lett etter, og som åpner muligheter.
Noen dager senere besøkte jeg Tone for å høre mer om hennes erfaringer med kaseintempera. Samtalen tok både en teknisk, malerisk og filosofisk retning.
Det tekniske
Tone har lært det grunnleggende om teknikken hun bruker av Carina Pulsson, som holder kurs i Sverige, og fra oppskriftene til Anders Wallen. Senere har hun utviklet den videre etter de behovene hun har i sitt maleri.
Vi begynte med utgangspunktet. Det du trenger for å lage kaseintemperaemulsjon er kaseinpulver,vann,olje og borax.
Så er det som med andre oppskrifter, i noen er det med flere ingredienser, som voks, damar eller venetiansk terpentin. Og rekkefølgen ingrediensene blandes i, varierer overraskende mye! Her er en hvor kaseinet røres ut i oljen:
7 dl vann
50 gr kasein
1dl kokt linolje
10 gr borax
Kaseinpulveret blandes i linoljen, og det vispes sammen.
1,5 dl av vannet kokes opp og 10 gr borax røres ut. Boraxløsningen avkjøles til romtempratur
Resten av vannet varmes til max 60 grader.
Boraxløsningen vispes inn i linolje-kaseinblandingen, og spes gradvis med 60 grader varmt vann under kraftig omrøring. Gjerne med el-visp. Konserveringsmiddel tilsettes.
Helles på tett glass eller flaske.
her er til sammenligning oppskriften fra The Materials and Techniques of Painting, som jeg brukte.
40 gr kaseinpulver røres ut i 125 ml kaldt vann og står over natten.
16 gr borax oppløses i 125 ml varmt vann
Den varme boraxoppløsingen røres ut i kaseinet.
Den hydralyserte blandingen blandes med
25ml kokt linolje
25 ml venetiansk terpentin (her brukte jeg dammarterpentin)
Det ble en skjelvende, geleaktig klump som så uhyre organisk og fascinerende ut. For den som liker slikt. Det kommer an på øyet som ser; noen sier “Kult!” som Tommy, andre sier “Æsj!” som nabojenta. Selv heller jeg nok sterkt mot Tommy-siden, men den skjelvende klumpen var så slimete at den åpenbart burde tilsettes mer vann. Jeg tilsatte 4 dl vann, som det var litt av en jobb å få rørt inn. Det beste var å riste det sammen i et glass med skrukork. Da ble det bra.
Kaseinemulsjonen oppbevares best i kjøleskap, da varer den lenge. Slutter den å være seig og blir mer flytende, kaster du den og lager ny. Konserveringsmiddel, som Atamon, natriumbenzoat eller lavendelolje øker holdbarheten.
Så sammenlignet vi måter å behandle tørrpigmentet på. Bruk av pigmenter kommer vi til å skrive mer om i Sirkel framover, så her nevner jeg bare at vi hadde hver vår metode som vi hadde vent oss til:
Jeg oppbevarer pigmentet tørt i små plastbokser og rører det direkte ut i medium på en glassplate eller papptallerken med penselen. Trenger jeg mer maling rører jeg det ut i en pappkopp. For å hindre at det tørker, legger jeg en fuktig fille over. Det er greit og praktisk, men noen pigmenter skal man ikke puste inn. Derfor er nok Tones metode mindre skadelig:
Hun har pigment i tette plastkrukker (fra laboratoriet, men ikke-biologer finner sikkert andre småbeholdere). Så tilsetter hun litt vann med pipette, og rister krukken kraftig til pigmentet er blitt en tykk pasta. Det skal ikke være kornete, og ikke flytende, bare mettet. Noen lette pigmenter må ha litt rødsprit i først for å kunne ta imot vannet. Denne pastaen blander hun ut med medium på paletten, og det fungerer fint på atelieret.
Men hva gjør man når man skal ha med malersakene ut, eller på reise?
Jeg har dradd på løspigmenter i vindkast, det anbefales ikke! Små krukker med pigmentpasta kan jo bringes med, selv om du får et forklaringsproblem ved grenseoverganger. Men Tone hadde en bedre ide som hun hadde plukket opp i Sverige:
Kjøp noen gode guashfarger på tube. Disse tar du med sammen med en beholder temperamedium, og blander dem ut som om de var pigmentpasta.
Det gjør det mulig å male nærmest hvorsomhelst.
Som underlag kan plate med gesso brukes, eller papir eller kartong preparert med impregnering og/eller gesso.
Siden kaseintempera ikke males pastost, er flate hårpensler egnet til å legge på malingskikt. Pass på at de ikke tørker inn.
Det maleriske
Det kommer an på hva man er ute etter, så klart.
Men et skiktmaleri med transparente eller opake lag er noe som kan brukes koloristisk. Fargene kan forsterke hverandre, balansere hverandre, skinne gjennom hverandre eller dekke hverandre.
Kaseintemperaen danner raskt en helt holdbar overflate som kan overmales i så mange lag man ønsker. Og man kan lage spor i,skrape og bearbeide det våte malingskiktet og blottlegge fargen under. Overflaten blir bestandig, men virker likevel åpen.
Du kan få noe av lettheten i en akvarell selv i et bilde du har holdt på med lenge. Du kan få en mettet flate, en risset linje, avtrykk, overganger, sjablonavgrensing. Så hva vil du ha?
Det filosofiske
Etter at vi hadde vasket den verste kadmiumen av fingrene så vi kunne ta en kopp kaffe, måtte vi jo komme inn på spørsmålet. Igjen.
Hvorfor drive på med å røre sammen tempera? Hva er galt med akryl?
Her ble vi sittende en stund å stirre tankefullt, for ikke å si tomt ut i luften.
For det er jo ikke noe galt med akryl. Malingindustrien har gjort en kjempejobb! Akrylmaling er lett å bruke, blande, overmale. Golden acrylics har en akvarellaktig friskhet. Man kan forandre egenskapene ved å tilsette ulike retardere eller pasta. Du får bra kvalitet hvis du betaler for det. Ikke noe problem med underlaget, eller noen sårbar overflate.
Men likevel visste vi det begge to. Vi var drittlei akryl.
Du vet slike forskjeller som er enormt store, men som du ikke klarer å beskrive ordentlig?
Som da datteren min absolutt ville hente ned den gamle platespilleren fra loftet og koble den til. For et unødvendig mas! Inntil hun la stiften ned på LP-en og musikk strømmet ut i rommet. Ikke gjengivelse. Musikk.
Omtrent sånn.
.
Jeg har kommet i gang med de større bildene til utstillingen i Lørenskog. Min kjære kollega og venn kommer inn og sier De er bra! ikke ødelegg dem, nå! Jeg sier jeg må jo det, eller kommer jeg ikke videre. Så hvem av oss har rett? Drakampen fortsetter mens bildene hele tiden forandrer seg og aldri kan bli som før. Og hva forestiller de egentlig?
Underveis har jeg laget meg skraveringsruller
Har tatt opp igjen nettbrettskissingen min. Veldig lavterskel. Kanskje en daglig tegning?
Innimellom driver jeg med studier av folder
Tre nye påbegynte malerier. Denne gangen satser jeg på å starte uten kontroll, og så heller rydde opp etterhvert..
Jeg har begynt på de første maleriene til Lørenskog. Bruker gessogrunningen som skisse, så er det noe der før jeg begynner. Når jeg maler over med eggtempera står jeg fritt til å bygge videre på det som er der, eller smadre det fullstendig. Akkurat her går jeg forsiktig fram
I utstillingen "Ting jeg ikke har" skal jeg ta med en serie tegninger som jeg vil kalle "Ting jeg har". Det er ting som faltiskt finnes, tegnet med tusj. Tegnet den første i dag
Nå har jeg begynt på maleriserien som skal utstilles i Lørenskog Kunstforening i mai. Tittelen henspiller på at dette er stilleben av ting som bare finnes i maleriet. Prøver å lage et rom hvor det ligger et eller annet. Det første som må gjøres er å skape følelsen av innover og bak, ved hjelp av vinkler og flater. Her har jeg jobbet fram noen kullskisser for å ha noe å gå ut fra.
Så får vi se.
I siste nummer av Sirkel har jeg en artikkel om å male med temperaemolusjoner og pigment. Researchen var morsom og lærerik, jeg har brukt gummitempera og eggoljetempera før, men kaseintempera var nytt for meg. Her måtte jeg gi meg inn på kjemien, og fikk heldigvis hjelp fra en kjemiker og datterens kjemibok. Lærte mye, og fant fram til nye uttrykk og metoder, og selvfølgelig nye spørsmålsstillinger. For eksempel; går det bra å blande naturlige emusjoner og syntetiske som for eksempel akryl? Her er lenke til artikkelen. Jeg planlegger også kurs.
I går var jeg og så lokalene til Lørenskog Kunstforening, hvor jeg skal utstille malerier til våren. Jeg hilste på Anne Kristine Togstad, som skal utstille skulpturer i den andre halvdelen av lokalet. Vi målte og så og skrittet opp, og var begge like optimistiske over stedet og prosjektene våre da vi dro hjem, tror jeg. Lørenskog kunstforening har et flott lokale i den svære bygningen som ser ut som et grunnstøtt skip når man kommer kjørende østfra på E6. Jeg har ofte lurt på hva som er inni der. Det viste seg å være Lørenskog Hus,, med et hyggelig torg på baksiden, og teatersaler, bibliotek, kino, galleri og mange aktiviteter året rundt. Mange folk ut og inn, og alle kan se inn i galleriet mens de kjøper billetter eller venter på noen. Jeg tror at på Lørenskog kan bildene mine kommunisere med mange forskjellige folk, som kanskje tillater seg selv å være nysgjerrige og ikke kommer på kunstutstilling med ferdig rynket nese, eller lammet av redsel for samtidskunstens koder. Dette blir morsomt!
Nå har jeg laget en enkel modell av lokalet for å se hva jeg får plass til og hva som egner seg der. Da viste det seg at jeg blir nødt til å male noen bilder som er en god del større enn det jeg er vant til. Holder på å venne meg til tanken.
Det viktigste er å våge å sette streker på et papir. Men det blir feil å snakke om tegne noe. Går det an, da? Å sette streker på et papir mens man ser på noe, er en bedre beskrivelse.
Søndag 16. november kl 12 - 16 blir det åpent atelier i
Volum atelierfellesskap, Sinsenveien 4, 3. etg.
presenterer sine arbeider
Vi er fem billedkunstnere som arbeider innen et bredt spekter av utrykksformer: grafikk, tegning, maleri, installasjon, og iscenesatt foto. Under åpent atelier vil vi alle være tilstede og fortelle om arbeidene våre, og publikum kan oppleve prosjekter som ennå ikke er satt ut i livet.
For eksempel vil man få innblikk i prosessen bak Marisa Ferreiras monumentale utsmykningsarbeid "Beautiful forms unfold from unity" , før det skal installeres ved Ulsmåg skole i Bergen. Kort sagt en annerledes kunstopplevelse enn den man får i et galleri.
Om kunstnerne:
Marisa Ferreira, f 1983 er utdannet fra Universidade de Èvora, MA Billedkunst (2007) og Kunstakademiet i Porto, Kunst og Design i Offentlig rom (2008). Hun arbeider med tredimensjonalt maleri og grafikk. Siste utstilling: Stavanger Kunstmuseum; kommende utstillinger: Art Gallery Ontario, Canada (november 2014) og Galleri Gann, Sandnes (mars 2015)
Jørgen Platou Willumsen, f 1986 er utdannet fra Høgskolen i Akershus, og Kunsthøgskolen i Oslo (MA 2013). Han har det siste året hatt separatutstilling ved Galleri A, samt deltatt på to gruppeutstillinger. Jørgen jobber nå med ny separatutstilling til Galleri A og flere større veggmalerier til private og offentlige bygg.
Vigdis Storsveen, f 1967 er utdannet ved Glasgow School of Art (MFA 2014). Hennes arbeider kommer til uttrykk både to- og tredimensjonalt som fotografi, installasjoner, objekter og stedsspesifikke verk for offentlige rom eller gallerier. Hennes senere prosjekter tematiserer ulike aspekter ved menneskelige stereotypier. Storsveen har vært invitert til en rekke utstillinger og prosjekter i inn og utland. Blant annet ved Henie Onstad Kunstsenter, Nobels Fredssenter og CODA. Høsten 2015 skal hun stille ut ved l'espace des femmes i Paris. Hun er også tilknyttet HiOA som veileder for masterstudenter.
Line With, f 1956, er billedkunstner og designer, utdannet ved Århus Kunstakademi, Edinburgh College of Art og Høgskolen i Akershus. Hun har utført en rekke utsmykkinger i glass, og arbeider for tiden med tegning og maleri. Hun er også formidler, opptatt av å belyse naturvitenskap gjennom kunst. I serien Please Evolve lar hun linje og form utvikle seg fra et utgangspunkt.
Ingvild Kjær Tofte, f 1975 er utdannet ved Kunstakademiet i Trondheim (MFA 2010). Hun arbeider for tiden med maleri og installasjon, og hadde nylig separatutstilling ved Galleri BOA i Oslo, hvor møter mellom natur og sivilisasjon var et gjennomgående tema. Hun har tidligere også arbeidet med animasjon og performance, og vist arbeider ved blant annet Oslo S Rom for kunst, Kortfilmfestivalen i Grimstad og Henie Onstad Kunstsenter.
Fra 30. mai til 14. juni 2015 blir det utstilling av prosjektet Fiktive Stilleben
Stilleben er en innarbeidet form innen maleriet
Den har sine regler og konvensjoner som betrakteren godtar:
Gjenstander som fanger lyset i et rom
Øyet som oppfatter og hånden som gjenskaper
Maleriets rom som oppstår.
Blikket som gjenkjenner og assosierer.
Men hva om det ikke er noe der?
Hva om rommet, lyset og tingene er en fiksjon?
Dette gir mulighet for en refleksjon:
Sanser vi, eller skaper vi virkeligheten?
Jeg inviterer til å bli med inn i et rom som bare finnes her, på flaten.
Kanskje du har vært der før?
For Sirkel skriver jeg nå en artikkel om tempera. Hvordan får du olje å vann til å jobbe sammen?
Har laget forsøk med 3 svar på det spørsmålet: Eggtempera, gummitempera og kaseintempera. Det har vært moro. Artikkelen kommer senere.
