Gjøre og forstå

Nå har jeg sendt av gårde 6 forskjellige kursopplegg som jeg håper Den Kulturelle Skolesekken skal slå til på. Eller noen andre som vil holde aktiviteter for barn..

En av workshopene, som jeg har kalt "Hva er farge?" er om å undersøke hva farger er og blande farger på mange måter.

En annen er om konstruksjon, den har jeg kalt "Høyt som et tårn"

Så har Elsie-Ann og jeg en om perspektivtegning, som vi vet mange lærere og elever sliter med. Vi har funnet opp en perspektivmaskin som skal vise prinsippet...

Så har vi workshopen "symmetri med armer og bein" hvor jeg får utløp for min store fasinasjon  med symmetri på enkelt eller høyere plan

Og så har vi jo de kursene vi har hatt mye moro med før, Mønsterbygging i 2 og 3 dimensjoner" og "Mekaniske dyr" som vi har justert litt etter tilbakemeldingene.

Så nå krysser vi fingrene!

På MakerCon

"When you are in the eternal Now

And you are

Tinkering"

I helgen ble det arrangert to drømmedager for dem av oss som liker å fikle og finne på. Med en gang jeg kom inn døra på Strykejernet, skjønte jeg at dette ville bli en bra dag. Hele lokalet fullt av sånne folk som mer enn gjerne forteller deg om alt de er interessert i og vet mye om, samtidig som de spør hva du er interessert i og vet noe om. Ikke et sted hvor folk prøver å være imponerende, men hvor man blir imponert. Et sted hvor du ikke føler deg dum hvis du blir for ivrig. Egentlig er alle nokså maniske. 

Det var folk fra Vitensenteret, fra Fellesverkstedet, svensken som fant opp det enkleste byggesettet, hun som samlet på gamle trykkerimaskiner, canadieren som ville lære 5-åringer om physical computing, sammen med alle 3d-printermekkerne og selvsagt arduinogutta. Multicopterfolkene var der også, men de så vi ikke mye til. De bare bygget.

Svenskene med byggesettet spilte forresten også på bananpiano og leste dikt til.

Noe av det beste med det hele var at ingen var redde for at andre skulle stjele ideen deres. Tvert i mot var hvem som helst invitert inn i "an ecosystem of businesses". Jeg, for eksempel kan godt utvikle nye deler, eller ny bruk av det de har gjort. Går det bra? Patentkontorets foredrag virket underlig malplassert.

Ideen om "digital loves analog" viser til helt nye måter å redefinere og ta i bruk gammel teknologi. For eksempel en boktrykkpresse sammen med en laserskjærer.

For dem som har loddet komponenter og fiklet med motstander og halvledere i alle år, må det nesten være litt plagsomt å se hvor tilgjengelige og enkle komponentene har blitt nå. Det må føles litt som juks, dette med arduinoer som styrer hva du vil. Og det blir verre / bedre! Som legolignende små klosser smekker komponentene sammen med magneter, slik at selv barn, særlig barn, kan programmere fram en hendelse utløst av en annen hendelse, med innskutte betingelser og ledd, i et digitalt syntaks. Som å snakke. Jeg tror jeg kan venne meg til det.

Analog tegning

Jeg syntes det var en stilig ide å tegne digitalt, og det er det sikkert. Også. Men i går ble jeg halvblind og irritert da jeg ville tegne kroki på brettet mitt. Det lyser for mye og finner på rare ting, og streken er bare en linje. Så disse tegningene her er veldig analoge: de er tegnet med en flis balsatre dyppet i blekk. Den streken liker jeg. Og man kan få det beste fra alle verdener; den scannete tegningen kan vektoriseres og jobbes videre med, i lag og alt.

Folder

En helg brukt på å huske hvordan man kan brette en buet eller krum form av flatt papir. Det som er vanskeligt å få hodet med på, er hvordan foldene vrenges, og vrenges tilbake. Overbevist om at mange problemstillinger i emballasje og design ellers kan løses med folding. Leste også om origamisolseil til en satelitt...

http://www.wired.com/2014/09/nasa-invents-folding-solar-panel-inspired-origami/

Falskt rom

Hva er det som skal til på en todimensjonal flate for at vi skal se et tredimensjonalt rom?

Ikke mye. Hjernen vår er programmert til å tolke flater og farger for å forstå den romlige verden vi lever i. Det er ganske godt gjort, når du tenker over det. Det øyet ser er en form mellom andre former, og det du skal avgjøre ut fra det er:

Er det en ting eller flere ting eller  bare en del av noe?

Er det noe eller er det et mellomrom mellom noe?

Er det en skygge, eller noe som kaster skygge?

Er det noe mørkt med lys på eller noe lyst i halvmørket?

Kan det spises?

Vil det spise meg?

Det er selvfølgelig evolusjonen som har programmert. Av de to siste spørsmålsstillingene framgår det at det er ganske viktig å ha lært å se.

Så vi ser med hjernen vår.

Dette bruker jeg når jeg lager disse bildene som bare er flater og streker, men som du lager om til et rom som du ser inn i eller ut av.

Lerret

"Kunsten er ikke å gjøre arbeidet, men å redde resultatet"

Lars og Krølle, skipstømrere

Eviggyldig sannhet. I dag har jeg prøvd å redde resultatet av det jeg gjorde i går. I går hadde jeg kjøpt linlerrret på IKEA, og tenkt at det kan spennes opp, prepareres med lim og brukes til underlag for min neste maleriserie. Jeg likte fargen og teksturen i lerretet, og i følge KEMs nye oppskriftbok er det bare å spenne opp,varme harelim og smøre på, så blir det stramt. Det så veldig bra ut da jeg gikk hjem i går. I dag morges hadde alt tørket, og fått stygge bulker. Det var da, ihukommende Lars og Krølles ord, at jeg begynte å resonnere:

Det er for jævlig jobb å få løs alle stiftene og etterstramme

Spenninger i fibre pleier å jevne seg ut når de er våte

Lin krymper i varmt vann.

Går det så går det.

Så jeg la blindrammene på gulvet og dynket dem med kokende vann. Da strammet de seg opp. Men vil det vare? Det vil vise seg. I verste fall må jeg kjøpe dyrt lerret.

Hos tegnerne

Ny mandagskroki på arkitektenes hus. Det jeg fikk best til denne gangen var vel egentlig å tegne de andre tegnerne. De trofaste tegnerne. Modellen sa: "Jeg er så glad i å være midt i dette! Det er så mange mennesker, og helt stille." Den eldste tegneren sa, til barnebarnet ved siden av: " Du blir bedre for hver gang du tegner, vet du, vennen min. Men hvis du ikke tegner på en hel uke, da glemmer du mye".

Ikke på en hel uke! Det sier et eller annet.

Her er tegnerne i pausen, og modellen

Gummitempera

Jeg har prøvd ut gummitempera i noen små bilder. Egentlig er denne utprøvingen selvsagt et påskudd for å arbeide fritt. Man må lure seg selv. Jeg synes gummitempera gir et friskt, akvarellaktig uttrykk, sammen med en blank overflate. Det er en av mange måter å bruke pulverpigmenter i maleri: gummi arabicum  løses opp i vann. Oppløsningen varmes opp og det røres inn linolje. dette malemiddelet kan blandes med pigment og vann, og males på preparert plate eller papir.

Jeg skriver i Sirkel

Sirkel er et tidsskrift om materialer og kunstteknikker. Det blir utgitt av KEM, Kunstnernes Eget Materialutsalg. Jeg synes det er et nyttig blad, og tror det kommer til å bli mer og mer interesse for gamle og nye teknikker framover. Derfor har jeg begynt å skrive artikler til bladet. Og på den måten får jeg jo også snakke med engasjerte og kunnskapsrike folk!

Her er lenke til to artikler om silketrykk

Jeg har laget nettside

Storartet, tenker jeg, her jeg sitter litt smaløyd utpå kvelden etter en lang, foroverbøyd dag. Første gangen jeg skulle lage nettside, trodde jeg at jeg måtte lære kode, og skrive ting som ahref og //. Husker ingenting, noen syntes det var kult, men det var bare forvirrende. Senere var det nettsideprogrammet med alle de uforståelige tabellene inni hverandre som utløste ras av forskjøvete avsnitt hvis man ikke passet på. 

Så jeg har hatt en helt ubevegelig nettside under mottoet: "er det sånn noenlunde, ikke rør det!" I mange år. 

Så kom Camilla, vår nyhets- og medieguru og fortalte at det nå fantes nettbaserte tjenester med moduler og maler. Så nå skulle det liksom være enkelt? Det var det.

Her er altså min nye nettside, som lar seg forandre uten at man har glemt alt siden sist. Og med blog!

Jeg slenger på et bilde også.

Silketrykk på Fellesverkstedet

Å trykke silketrykk har vært en av de planene som ble skjøvet utover mens tiden har gått, slik at jeg oppdager at jeg har snakket om det i årevis. Pinlig å erkjenne slikt. Jeg liker å variere motiver ad absurdum, jeg liker å se hvordan lag med farge oppfører seg, jeg liker å produsere store mengder av noe, og jeg er metodisk, så hvorfor har jeg ikke bare gjort det før? Vel, delvis fordi man kan stå i ventekø i årevis på Norske Grafikere uten at noe skjer, og delvis fordi det ikke er hvorsomhelst du kan stå med en høytrykkspyler og rense et par kvadratmeter ramme. Og hvor finner du plass til det flate bordet med hull og påmontert støvsuger, og det lystette rommet til fotoemulosjonen, og vakuumboksen med ultrafiolett lys....

Men det er her Fellesverkstedet kommer inn. Dette utrolige initiativet av fiksere og gjørere! I et rufsete lokale bak moskeen i Urtegata, i rom delt opp med plast som vinterisolasjon, og med kreative ad hoc- løsninger over alt. Men de kan tilby treberarbeidingsutstyr, CNC - fres, 3D-printer, boktrykkeri (med en Heidelberg-Winge!), og altså et silketrykk-verksted.

Jeg deltok på et kurs der i vår med Linn Horntvedt, sammen med folk som ville lære å trykke på ski og skateboard. Selv ville jeg bare legge mange lag med farger og strukturer oppå hverandre og se hva som skjedde. Og i forrige uke skrev Linn og sa at jeg kunne leie en og en halv dag. Bare å trå til!

Jeg laget et serigrafiprosjekt med et roterbart motiv, slik at jeg kan trykke alt med en ramme, og prøve ut fire farger, noen transparente, noen dekkende, i alle tenkelige rekkefølger! Trenger jeg nevne at jeg har hatt en herlig dag? Og i morgen kommer jeg med mer papir og fortsetter i 5 timer til!

Hva blir dette til?

Workshopen på Oslo Open krevde en eller annen type brett hvor folk kunne tegne med moduler. Men jeg ville prøve og se hvordan folk grep det an, så det var bare å lage det. Det viste seg å være litt av en jobb å slå 400 små stift inn i en plate med lik avstand. Men med en raskt konstruert jigg gikk det fint. Skal du lage noe plundrete, lag en jigg! Særlig hvis du har dårlig tid. Bare et råd. 

Mensomalltinger, modultegnemaskinen sto ferdig, og ble flittig brukt. Enkelte ville ikke gå hjem, men ble stående og flytte brikker i timevis. Mønsteret forandret seg uopphørlig. Tanken bak det hele var egentlig 2 tanker:

1: mikroorganismer og andre av oss lager mønstre på grunn av måten de lever og dør på. Hvis jeg setter opp noen regler, og følger dem, vil det vokse fram en tegning på samme måte som form oppstår ellers i naturen?

2: hjernen vår er slik at vi gjenkjenner mønstre, faktisk kunne man si at bevisstheten er et eneste stort mønster? Som Steven Pinker sa da han ble bedt om å uttrykke seg kort: "brain waves fire in patterns". Kan jeg da lage et spill eller lignende som lar folk slippe ut noen av mønstrene de har inne i hodene?

I dag prøvde jeg brettet selv. Hvis det lages med magneter isteden for alle de små stiftene, blir det morsomt. Og hva med noen regler? Hva kan dette bli til?

Tegne på pad

I dag tester jeg nettbrettet på croquis på Arkitektenes hus. Kan ikke bruke mye tid på å velge penn og andre finuligheter når modellen står i 2 minutter.

3 et sted, ved noen av dem

Av og til har jeg ingen anelse om hva det er jeg holder på med.
I en stund nå har jeg laget flere og flere av disse tegningene.
De begynner å bli mange...

Robot

Her har vi laget en prototyp på en liten mekanisk skulptur som barna kan lage av trebiter og det som ble igjen av kamhjul fra vårt "Mekanisk Zoo"-prosjekt for Den Kulturelle Skolesekken. Vi håper å holde workshop på Barnas Oslo Open 26. og 27. april. Visste du at ordet robot er funnet opp av den tjekkiske forfatteren Carel Capek, og kommer av det tjekkiske ordet for "pliktarbeid"? De mest interessante science fiction- forfatterne har faktisk vært fra østeuropa. Se bare på Stanislav Lem, brødrene Strugatskij og Carel Capek. De brukte sjangeren til å fabulere om fantastiske og skrekkelige muligheter og mulige og umulige samfunn.

Maker Faire

Jeg rakk det likevel! Selv om det var alt mulig annet som foregikk denne helgen, som offisiell åpning , en lovt skitur og en fødselsdag på Nesodden, fikk jeg med meg alle nerders høytidsdag; foregikk på Teknisk Museum lørdag og søndag. Jeg visste jo at hvis jeg ikke kom meg dit, kom jeg til å angre på alt jeg ikke ville oppdage, men ikke så mye som hvis jeg visste hva jeg gikk glipp av... Nei dette ble bakvendt, jeg gikk jo ikke glipp av noe. Jeg stakk av midt i atelieråpningen, og ankom Teknisk Museum standsmessig i Toris Tesla.
På Teknisk Museum var det som ventet mye rart og mere til. Allerede utenfor døra traff vi ham som hadde oppfunnet en automatisk flammepuster, den laget svære puff av ildkule og svart røyk, ikke ulikt den såkalte "Antonbomben" av svartkrutt og diesel som min far smelte til med ved større anledninger. Klart jeg følte meg hjemme.
Inne fant vi alle de andre: mannen som hadde bygget en skalamodell av et tivoli med alle blinkende lys og kjørende attraksjoner, de bebrillede studentene som hadde datasimulert en evolusjon av roboter som lærte å gå, der var også min gamle venn fra videregående med sitt multikopter, og en utrolig vakker film han hadde tatt fra flygningen. For å forestille deg et multikopter kan du tenke deg en sjøstjerne med propeller. Nei, forresten, den hadde 6 armer.
Der var også arduino-folkene som stadig minner oss på at teknologi og produksjon er noe annet nå; brikker kan settes sammen, programmering er enklere, redskap og produksjonsmidler er tilgjengeliggjort. Jeg sliter hardt med å få det inn i hodet, men når jeg fatter det blir jeg glad. Det er nok av eksempler på muligheter, som roboter bygget av vanlig LEGO som kunne lese av farger som musikk, eller steke filigranspannekaker, eller som komponentene som man kunne montere på en blyant, slik at den lager lyd når man skriver. Og så fikk jeg øye på det som i forste omgang fortonet seg som en trussel; mannen som viste enkle plastkomponenter som barn og andre kunne kombinere med sugerør eller pinner for å lage for eksempel geometriske figurer. Det var jo min greie! Etter en interessant samtale med ham forsto jeg at dette ikke var en trussel mot egne prosjekter, men heller en mulighet til samarbeid og utveksling. Hans produkt var egentlig et stanseverktøy som kunne lage moduler av polypropylen. Polypropylen er den seige plasten i isbokser og ketsjupflasker. Utvikleren oppfordret til å være med å finne noe å bruke verktøyet og modulene til. Det er dette som er open source. Jeg vet mye jeg kan lage ut av slike moduler. Hva med deg?

Blant tegnere

Årets første kroki på Arkitektenes hus. Og der er de igjen, alle tegnerne. Unge og gamle, med det til felles at de liker å tegne, med alle slags redskaper og metoder, år etter år. Av og til uteblir noen eet år, det kan jo være et eller annet. Men de dukker opp igjen en mandag og fortsetter der de slapp. Som jeg.