Sløydlærer is something to be!

I allefall når 10. trinn smeller opp så mange forskjellige og varierte stoldesign!

Nuub

Samtale hos Kjell og Kompani i dag, eldre dame, ung mann:

"Har dere små servomotorer?"

"Hva skal de brukes til?"

"Koble til en Micro:Bit."

"Motor eller servo?"

"Servo."

"Skal vi se...disse er veldig små. 5V. Hvor mye kan Micro:bit dra?"

"3V."

"Da går de ikke."

"Men hvis jeg bruker en transistor til å dra det opp litt?"

"Kanskje, men vet ikke. Dessuten har vi ikke mye transistorer."

"Det har jeg. Men har dere noen sollinoider?"

"?"

"Du vet sånne små magnethammere?"

"Åja. Ja, her er det noen. 5V også."

"Men hva bruker de som kobler mikrokontrollere?"

"Vi har ikke Micro:bit, bare Arduino og Raspberry Pi."

"Og de har høyere spenning?"

"Ja."

"Da må jeg nok spørre litt rundt. Takk."


Og denne samtalen fant sted etter bare 2 dager med intens tukling og lesing og notering på dette oversiktlige tankekartet! Nå begynner jeg nesten å få tak på Ohms lov, PMW og katode og anode på en LED. Og det skal selvsagt gå ut over en sakesløs fyr i en elektronikkbutikk.

Etter bare 2 dager blir man max irriterende/imponerende!

Nei, det kan bli verre. Jeg har bare såvidt begynt.

tankekartet blir større og større...

tankekartet blir større og større...

På Oslo Skaperfestival

Juhu! Blant nerder igjen!

20180907_164853.jpg

Har du vurdert å bli optimist? Man kan jo bli lei av postapokalyptiske fantasier også. Når du tenker over det er jo poenget med slike å finne løsninger ut av forskjellige typer uføre. Og det kan man jo uten apokalypse også, kan man ikke?

Det er klart at vi mennesker er veldig gode til å løse problemer, når vi prøver. Vi er jo etterkommere etter de beste problemløsere gjennom historien, klart vi er en utrolig gjeng!

En måte å prøve seg som optimist, er å oppsøke steder hvor mange folk med gode ideer møtes. Selv tilbrakte jeg helgen på Oslo Skaperfestival, med å snakke med oppfinnere og påfinnere og ulike typer entusiaster. At jeg hadde det gøy er en underdrivelse. Noen eksempler på ideer jeg støtte på:

Tenker du på krig når jeg sier droner? Hva med ekkolodd og havforsking med droner? Og kan dronen bli en del av kroppen din?  

Og kan høye sykler redde verden?  Kanskje ikke direkte, men indirekte: tanken på å sveise sammen uregjerlige doninger og klive opp på dem kan få deg til å tenke at “Hvor vanskelig kan det være?”. Det er det som redder verden.

Kan noen forklare en godt voksen dame hvordan noen komponenter på et koblebrett kan lage lyd? Ja, det går an, ved hjelp av tålmodighet.  (Hvis jeg klarer å lese mine egne notater).

Kan man lage en maskin som setter sammen denne lyden, og lyden av små maskiner som trommer på ting, til musikk?

Går det bra å invitere folk til å komme med defekte dingser for å prøve å reparere dem sammen? Det går så bra at man må lære seg å si nei til alt for mange tilbud.

Går det an å tenke ut, designe og produsere et skikkelig bra produkt hjemmefra stua? Åpenbart. Eller å lage et mekanisk orkester?

Kan noen drive et digert lokale for over hundre folk som leier seg inn eller kommer og går og lager ting? Uten å bli utslitt? Ja, nå har de 120 gjester, og de synes det er morsomt.

Kan ungdom møtes for å gjøre feil? Fantastiske feil? Ja, og de kommer igjen og igjen for å gjøre fler.

Kan man pakke ned designtankegang i en liten eske som passer inn i hyllen i lærenes arbeidsrom?

Kan alle skoler få et verksted hvor de kan drive med digital sløyd? Vent og se.

Optimist snart?